Working with Natural Processes: Restoring a Mining Landscape in the High Arctic, Svalbard, Norway

The Svea coal mines in Svalbard have been closed, and the area is under restoration. The goal of the landscape restoration was to enable dynamic ecological and geomorphological processes by removing roads, housing, industrial facilities, airports, landflls, and quarries that once dominated the area. Cultural heritage features, such as pre-1946 buildings, structures, and mining traces, have been preserved, while the rest of the landscape has been restored to a near-natural state. The focus has been restoring geodiversity in this arctic environment, where biotic processes are slow. Geomorphological processes such as glacial, slope, fuvial, coastal, and permafrost processes dominate and give the landscape its geological character. The objective of the restoration is not merely to re-create the landscape’s previous appearance but rather to ensure that natural processes can function as they did in the past, contributing to the ongoing development and evolution of all restored land surfaces. As of 2023, most of the area has already been restored. In areas with rapid geomorphological processes, the land will soon be dominated by these processes. Revegetation is one of the major ecological processes the restoration seeks to facilitate. Revegetation is a slow process in arctic environments, and it will take many decades before vegetation covers restored bare surfaces. The project forms a valuable baseline for studying and discussing geomorphology, landscape dynamics, geodiversity, biodiversity, and ecology for nature management and landscape restoration.publishedVersio

Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient‐Based Approach

To monitor the changes in the landscape, and to relate these to ecological processes, we need robust and reproducible methods for quantifying the changes in landscape patterns. The main aim of this study is to present, exemplify and discuss a gradient‐based index of land use intensity. This index can easily be calculated from spatial data that are available for most areas and may therefore have a wide applicability. Further, the index is adapted for use based on official data sets and can thus be used directly in decision‐making at different levels. The index in its basic form consists of two parts where the first is based on the data of buildings and roads and the second of infrastructure land cover. We compared the index with two frequently used ‘wilderness indices’ in Norway called INON and the Human Footprint Index. Our index captures important elements of infrastructure in more detailed scales than the other indices. A particularly attractive feature of the index is that it is based on map databases that are updated regularly. The index has the potential to serve as an important tool in land use planning as well as a basis for monitoring, the assessment of ecological state and ecological integrity and for ecological accounting as well as strategic environmental assessments. infrastructure; land use; index; landscape; planning; monitoringpublishedVersio

Global 10 m Land Use Land Cover Datasets: A Comparison of Dynamic World, World Cover and Esri Land Cover

The European Space Agency’s Sentinel satellites have laid the foundation for global land use land cover (LULC) mapping with unprecedented detail at 10 m resolution. We present a cross-comparison and accuracy assessment of Google’s Dynamic World (DW), ESA’s World Cover (WC) and Esri’s Land Cover (Esri) products for the first time in order to inform the adoption and application of these maps going forward. For the year 2020, the three global LULC maps show strong spatial correspondence (i.e., near-equal area estimates) for water, built area, trees and crop LULC classes. However, relative to one another, WC is biased towards over-estimating grass cover, Esri towards shrub and scrub cover and DW towards snow and ice. Using global ground truth data with a minimum mapping unit of 250 m2 , we found that Esri had the highest overall accuracy (75%) compared to DW (72%) and WC (65%). Across all global maps, water was the most accurately mapped class (92%), followed by built area (83%), tree cover (81%) and crops (78%), particularly in biomes characterized by temperate and boreal forests. The classes with the lowest accuracies, particularly in the tundra biome, included shrub and scrub (47%), grass (34%), bare ground (57%) and flooded vegetation (53%). When using European ground truth data from LUCAS (Land Use/Cover Area Frame Survey) with a minimum mapping unit of <100 m2 , we found that WC had the highest accuracy (71%) compared to DW (66%) and Esri (63%), highlighting the ability of WC to resolve landscape elements with more detail compared to DW and Esri. Although not analyzed in our study, we discuss the relative advantages of DW due to its frequent and near real-time data delivery of both categorical predictions and class probability scores. We recommend that the use of global LULC products should involve critical evaluation of their suitability with respect to the application purpose, such as aggregate changes in ecosystem accounting versus site-specific change detection in monitoring, considering trade-offs between thematic resolution, global versus. local accuracy, class-specific biases and whether change analysis is necessary. We also emphasize the importance of not estimating areas from pixel-counting alone but adopting best practices in design-based inference and area estimation that quantify uncertainty for a given study area. accuracy; deep learning; Earth observation; Sentinel-2; validationpublishedVersio

Naturregnskap og økologisk tilstand. Samsvar mellom fagsystemet for økologisk tilstand, vannforskriften, FNs rammeverk og EUs forslag til naturregnskap

Framstad, E., Czúcz, B, Schartau, A.K., Simensen, T., Nybø, S. & Sandvik, H. 2023. Naturregnskap og økologisk tilstand: Samsvar mellom fagsystemet for økologisk tilstand, vannforskriften, FNs rammeverk og EUs forslag til naturregnskap. NINA Rapport 2327. Norsk institutt for naturforskning. Et naturregnskap er et statistisk rammeverk for å systematisere, beskrive og kvantifisere data om status og endringer i naturens goder samt økosystemenes tilstand og romlige fordeling. FN har i 2021 vedtatt en standard for naturregnskap (SEEA EA). Et økologisk tilstandsregnskap er en vesentlig del av et slikt naturregnskap. Eurostat har i etterkant utviklet en metodikk som bruker FN-standarden som et rammeverk for å sammenstille ulike vurderinger av økologisk tilstand knyttet til EU-lovverk og tilhørende datarapportering. Klima- og miljødepartementet ønsker å få på plass et naturregnskap med god forvaltningsnytte og i tråd med internasjonale standarder innen 2026. Denne rapporten utreder i hvilken grad eksisterende datagrunnlag, variabler og systemer for vurdering av økologisk tilstand i terrestriske, limniske og kystnære marine økosystemer kan videreutvikles slik at dette kan utgjøre et grunnlag for tilstandsregnskap på regionalt nivå i Norge. Rapporten presenterer innledningsvis de relevante nasjonale og internasjonale rammeverkene: fagsystemet for økologisk tilstand, vannforskriften, naturindeks, SEEA EA, JRCs EU-metodikk og Eurostats tilnærming. Deretter gjøres en del konseptuelle avklaringer som inngår i grunnlaget for selve problembesvarelsen, nemlig kriterier for gode tilstandsvariabler, måter å tilordne variabelverdier til økosystemforekomster på, måter å fastsette referanseverdier på, en avklaring av økosystemtypologien som legges til grunn, muligheten for å gjennomføre et tilstandsregnskap på finere romlig skala enn regioner og viktige aspekter ved skalering og romlig aggregering. Selve problembesvarelsen består av fire deler: 1) En vurdering av om og hvordan fagsystemet for økologisk tilstand kan brukes i et tilstandsregnskap etter FN-standarden. Rammeverkene har overensstemmelser på de fleste punkt, men vi påpeker også flere tilpasningsbehov, som bl.a. omfatter en utvidelse til sterkt menneskepåvirkete økosystemer og endringer i økosysteminndelingen. Flere sider ved geografisk aggregering og tematisk sammenstilling av tilstandsvariabler bør undersøkes nærmere. 2) En vurdering av om og hvordan tilstandsvurderinger etter vannforskriftens klassifiseringssystem kan brukes i et tilstandsregnskap etter FN-standarden. Rammeverkene er nokså sammenfallende på de fleste områder, men vi påpeker flere tilpasningsbehov, som bl.a. omfatter avgrensningen i vannforekomster og geografisk aggregering av indikatorverdier. 3) En vurdering av hvilke økosystemtyper som kan ha tilstrekkelig datagrunnlag for relevante variabler til å kunne tilstandsvurderes for 2024. Dette gjøres ved først å vurdere for hver variabel om den har god sammenheng med økosystemets tilstand, henger sammen med påvirkningsfaktorer, har et tilstrekkelig datagrunnlag, har en tilgjengelig referanseverdi og har tilfredsstillende matematiske egenskaper. Deretter gjøres det en samlet vurdering for hver økosystemtype om variabelsettet er dekkende for økosystemenes ulike egenskaper. 4) En illustrasjon av hvordan et tilstandsregnskap kan struktureres og visualiseres. Dette inkluderer eksempler på hvordan et tilstandsregnskap kan se ut i praksis

What explains inconsistencies in field-based ecosystem mapping?

Questions: Field-based ecosystem mapping is prone to observer bias, typically resulting in a mismatch between maps made by different mappers, that is, inconsistency. Experimental studies testing the influence of site, mapping scale, and differences in experience level on inconsistency in field-based ecosystem mapping are lacking. Here, we study how inconsistencies in field-based ecosystem maps depend on these factors. Location: Iškoras and Guollemuorsuolu, northeastern Norway, and Landsvik and Lygra, western Norway. Methods: In a balanced experiment, four sites were field-mapped wall-to- wall to scales 1:5000 and 1:20,000 by 12 mappers, representing three experience levels. Thematic inconsistency was calculated by overlay analysis of map pairs from the same site, mapped to the same scale. We tested for significant differences between sites, scales, and experience-level groups. Principal components analysis was used in an analysis of additional map inconsistencies and their relationships with site, scale and differences in experience level and time consumption were analysed with redundancy analysis. Results: On average, thematic inconsistency was 51%. The most important predictor for thematic inconsistency, and for all map inconsistencies, was site. Scale and its interaction with site predicted map inconsistencies, but only the latter were important for thematic inconsistency. The only experience-level group that differed significantly from the mean thematic inconsistency was that of the most experienced mappers, with nine percentage points. Experience had no significant effect on map inconsistency as a whole. Conclusion: Thematic inconsistency was high for all but the dominant thematic units, with potentially adverse consequences for mapping ecosystems that are fragmented or have low coverage. Interactions between site and mapping system properties are considered the main reasons why no relationships between scale and thematic inconsistency were observed. More controlled experiments are needed to quantify the effect of other factors on inconsistency in field-based mapping. classification, experience, field-based mapping, GIS, inter-observer variation, land-cover mapping, landscape metrics, ordination, scale, vegetation mappingpublishedVersio

Mapping and analysis of landscape diversity

Landscapes and ecosystems all over the world are changing at an increasingly rapid rate. Systematically structured knowledge about nature’s diversity is a prerequisite for knowledge-based spatial planning and nature management. This thesis, explores methods for mapping and analysis of the diversity and distribution of ecosystems and landscapes. The thesis consists of five subprojects presented in five scientific articles. They involve a gradual progression from establishing a conceptual and theoretical framework to applying this framework to analyse and map landscape diversity throughout Norway. Main contributions include a set of general principles and methods for the systematisation of landscape diversity. The results provide new insights into the geography of Norwegian marine, coastal and inland landscapes, including the spatial distribution of landscape types, landforms, ecosystem types and other landscape elements. A wide range of current and potential applications of the findings are demonstrated, with emphasis on the relevance of the research for environmental monitoring, spatial planning and nature management

Politiets kriminalitetsforebyggende arbeid: En studie av forventninger og praksis

I oppgaven blir politiets kriminalitetsforebyggende arbeid satt under lupen. Forfatteren spør: Hvordan kan Politihøgskolen bedre bidra til at politiet oppfyller myndighetenes forventninger om kriminalitetsforebygging? Spørsmålet besvares gjennom dokumentanalyse og kvalitative intervjuer med politistudenter i sitt praksisår. Undersøkelsen peker på 3 dimensjoner i forbindelse med politiets kriminalitetsforebyggende politiarbeid. (1) Den politiske dimensjonen - lover, stortingsmeldinger, handlingsplaner, strategiplaner og instrukser. En studie av disse viser at myndighetene ønsker at politiet skal prioritere kriminalitetsforebygging, at de legger tydelige føringer for hvordan politiet skal drive forebygging, og at dette er en oppgave for alle politifolk. Forebygging er videre en generalistoppgave som skal utøves gjennom problemorientert politiarbeid i nært samarbeid med andre etater og virksomheter i samfunnet (nærpoliti/lokalorientert politiarbeid). I tillegg skal politiet bruke personorientert og situasjonell forebygging. Myndighetene mener dessuten at det å etterforske og få pådømt straffesaker er viktig og god forebygging – noe de begrunner ut i fra straffens allmennpreventive og individualpreventive funksjon. (2) I den vitenskapelige dimensjonen settes myndighetens valg av strategier under lupen. Hva er det vitenskapelige grunnlaget for strategiene? Hvordan er det tenkt at politiet skal jobbe innenfor de forskjellige strategiene? Her viser det seg at strategiene innbyrdes er ganske forskjellige i både forståelse av årsaker til kriminalitet og derved også hvordan forebygge kriminalitet. (3) Den praktiske dimensjonen undersøkes gjennom kvalitative intervjuer med 10 politihøgskolestudenter i siste del av deres praksisår. Det viser seg at studentene har lav bevissthet rundt kriminalitetsforebyggende politiarbeid. De har en forståelse for, og bruker, det rettshåndhevende politiarbeidet via etterforskning – noe de ser på som forebyggende politiarbeid. Samtidig er de positive til forebygging, og synes det er interessant de gangene de har vært med på noe de oppfatter som forebygging. Intervjuene indikerer også at det som defineres som forebygging (altså ikke etterforskning) ofte gjøres av noen spesielt interesserte ildsjeler. I motsetning til myndighetenes ønske om at kriminalitetsforebygging skal drives av alle politifolk, viser det seg altså at forebygging mange steder er en spesialistoppgave. Fordi Politihøgskolen (PHS) har monopol på politiutdanningen i Norge undersøker også forfatteren hvordan PHS ivaretar utdanningen i kriminalitetsforebyggende politiarbeid. Forebygging kom inn i undervisningen ved opprettelsen av høgskolen i 1992 og har fram til 2014 vært et fag som har blitt introdusert i praksisåret, og undervist i utdanningens tredje studieår. Undersøkelsen viser at faget «kriminalitetsforebyggende politiarbeid» befinner seg i spennet mellom politikk, vitenskap og praksis

Listeria monocytogenes strains show large variations in competitive growth in mixed culture biofilms and suspensions with bacteria from food processing environments

publishedVersio

Visualisering av planlagte vindkraftverk

Utarbeidet av NVE, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltnin